Jeg heter Tor Paulsen, trønder og er politi. Jeg begynte på politiskolen i 1984 og det var igjennom mitt valg av yrke at jeg ble bitt av hundebasillen. Som politiaspirant i Trondheim ble jeg ”misbrukt” som figurant av ”hundegutta”, og jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle skaffe meg en schafer så fort som mulig.

Jeg kjøpte min første hund av Britt Amundsen, kennel Bjørnulvs, i 1988.  Slik startet et langvarig vennskap med Britt.

Bjørnulvs Fabian ble godkjent som patruljehund i politiet høsten 1990, og jeg begynte på hundetjenesten kort tid etter.  Fabian ble min ”prøveklut”, på godt og vondt. I ettertid ser jeg at jeg hadde en utrolig god hund mellom hendene, der føreren var den klare bremsen. Hundens sterke side var spor, og jeg lærte utrolig mye av Fabian.  Jeg ble veldig fasinert av hundens fantastiske luktesans og jeg har brukt mye tid på å utforske sporarbeidet siden jeg startet de første sporene med Fabian.

I 1995 fikk jeg Bjørnulvs Cito.  En omplasseringshund som hadde tatt over hjemmet.  Det var Britt som skaffet meg denne hunden også.  På papiret var denne hunden en mye bedre hund en Fabian…. Ganske raskt skjønte jeg at jeg hadde fått noen nye utfordringer mellom hendene.  Cito var meget driftig, hadde egne meninger og gjennom oppveksten hadde han fått lov til å være ”Sjef”.  I tillegg var Cito en hard hund og til tider lite førbar noe som medførte at konfliktene gjerne sto i kø… Men som Bjørg Tharaldsen sa,:  ”Han er snill.”  Cito ble godkjent relativt raskt og jeg fikk noen minneverdig år med denne hunden også, ikke minst lærerike.. Jeg sluttet ved hundetjenesten i Oslo januar 2000.

Da ble yrket mitt heltids  hobby.. Nå driver jeg med sporinstruksjoner, samtidig som jeg har tanker om å avle noen kull i fremtiden.

Hundetjenesten i politiet har i lang tid slitt med å få tak i gode hunder. Hundene er ikke gode nok mentalt, noe som medfører at de ikke kommer gjennom politihøgskolens mentaltest.

 Noe som har slått meg er at hannhunden i hovedsak er den som har fått både ære og skyld for gode og dårlige avkom. Det kan se ut som om tispens bruksegenskaper har blitt langt mindre vektlagt i forbindelse med avlsarbeidet.  Joda, de fleste tispene som brukes i avl er både karaktertestet, avlskåret og brukshundkåret. I tillegg har også IPO etter hvert fått fotfeste i Norge.  I mitt hode blir det for tynt hvis man er ute etter å få fram hunder som virker i tjeneste. En karaktertest er å regne som ”en tur i byen”.  En skyddsprøve vil nok gi et langt bedre bilde av hunden og dens egenskaper, men miljøet og settingen rundt bli for snever.  Både MH og en sivil funksjonsanalyse vil gi et godt bilde av hundens brukshundegenskaper, men fortsatt er det langt igjen til det som kreves av dagens tjenestehunder.

Jeg testet min første hund i politiet i 1989 og min siste hund, Bjørnulvs Jippi, ble testet i oktober 2007.  Det er ingen tvil om at i politiet har det skjedd store forandringer når det gjelder testing av hund i løpet av de 20 årene. Jeg føler meg ganske trygg på at de hundene som går gjennom nå har et langt bedre grunnlag for politi tjeneste enn for noen år siden.  Den største forskjellen ligger på miljødelen.  Hundene blir testet ut i mange flere miljø en tidligere.  De blir testet i høyde, mørke og glatte gulv m.m. Det blir gjort på den måten at de må jobbe under disse forholdene. Hundene må f.eks søke, bite og kampe inne i et klasserom med glatt gulv. I tillegg blir hunden utsatt for belastninger. Jippi, som jeg synes faktisk vanligvis er veldig sterk i miljø, bar preg av dette og mistet noe av ”trøkket” som hun har i de fleste miljø. I og med at jeg kjenner hunden vet jeg at ved riktig trening vil ikke dette være noe problem, men det er viktige moment og ta med seg ved den fremtidige treningen og ved eventuell avl.

Jeg tror at ved å gjennomteste hundene samtidig kjøre en form for bruks/anlegg test begynner vi å nærme oss noe spennende også i forbindelse med avl…..

Hva kreves av en tjenestehund? Frisk, mot, nok drifter, søkslyst, konsentrasjon, ha hodet med seg, utholdenhet, miljøsterk, evne til å bli sinna når situasjonen krever det, sosial og samtidig er det et pluss hvis den fungerer i familien.  Ikke rart at det er vanskelig å finne gode nok hunder??

Jeg ønsker å bidra og vil prøve å avle frem bruksdugelige hunder.  Er jeg heldig så finner jeg en eller to tjenestehundemner i hvert kull også.  Mitt bidrag er at tispene skal være friske, gjennomtestet og ikke minst er det viktig at jeg som oppdretter er ærlig på gode og svake sider ved det tispematerialet som jeg avler på.  Det finnes ingen perfekt hund….

Jeg bruker testen som et arbeidsdokument både i forbindelse med avl og trening. Jeg kommer ikke til å avle på tisper som ikke har godkjent test i politiet. Dernest starter det nitidige arbeidet med å finne en god nok hannhund som matcher. 

Tor